Ultralydstyrt "utvidelsesvindu" -teknikk hjelper til med å redusere distale radiusbrudd ved volaraspektet av leddet

Den vanligste behandlingen for distale radiusfrakturer er Volar Henry -tilnærmingen med bruk av låseplater og skruer for intern fiksering. Under den interne fikseringsprosedyren er det vanligvis ikke nødvendig å åpne radiokarpal leddkapsel. Felles reduksjon oppnås gjennom en ekstern manipulasjonsmetode, og intraoperativ fluoroskopi brukes til å vurdere felles overflateinnretning. I tilfeller av intra-artikulære deprimerte brudd, for eksempel bruddbrudd, der indirekte reduksjon og vurdering er utfordrende, kan det være nødvendig å bruke en ryggtilnærming for å hjelpe til med direkte visualisering og reduksjon (som vist på figuren nedenfor).

De ekstrinsiske leddbåndene og iboende leddbåndene i radiokarpalleddet anses som viktige strukturer for å opprettholde håndleddet med håndleddet. Med fremskritt innen anatomisk forskning har det blitt oppdaget at under betingelse av å bevare integriteten til det korte radiolunate leddbåndet, resulterer det ikke nødvendigvis å kutte de ekstrinsiske leddbåndene i håndleddet i håndleddet.

Derfor, i visse situasjoner, for å oppnå et bedre syn på leddoverflaten, kan det være nødvendig å delvis skaffe de ekstrinsiske leddbåndene, og dette er kjent som den volar intraartikulære utvidede vinduet tilnærming (visning). Som vist på figuren nedenfor:

Figur AB: I den konvensjonelle Henry -tilnærmingen for å avsløre den distale radiusbenoverflaten, for å få tilgang til et delt brudd på den distale radius og scaphoid -fasetten, er håndleddet med håndleddet til å begynne med. En tilbaketrekker brukes til å beskytte det korte radiolunate leddbåndet. Deretter er det lange radiolunate leddbåndet snittet fra den distale radius mot ulnarsiden av scaphoid. På dette tidspunktet kan direkte visualisering av leddoverflaten oppnås.

Figur CD: Etter å ha utsatt leddoverflaten utføres reduksjon av sagittalplanet deprimert leddoverflate under direkte visualisering. Benheiser brukes til å manipulere og redusere beinfragmentene, og 0,9 mm Kirschner -ledninger kan brukes til midlertidig eller endelig fiksering. Når leddoverflaten er tilstrekkelig redusert, følges standardmetoder for plate- og skruefiksering. Til slutt blir snittene gjort i det lange radiolunate leddbåndet og håndleddet med håndleddet suturert.

Det teoretiske grunnlaget for visningen (Volar Intraarticular Extended Window) -tilnærmingen ligger i forståelsen av at å kutte visse håndleddsleddekstrinsiske leddbånd ikke nødvendigvis resulterer i håndleddsfugerens ustabilitet. Derfor anbefales det for visse komplekse intra-artikulære innkoblede distale radiusfrakturer der fluoroskopisk ledningsoverflateduksjon er utfordrende eller når steg-offs er til stede. Visetilnærmingen anbefales sterkt å oppnå en bedre direkte visualisering under reduksjon i slike tilfeller.