Hvordan stabiliserer en midtaksel kragebrudd kombinert med ipsilateral akromioklavikulær dislokasjon?

Fraktur av klyngen kombinert med ipsilateral akromioklavikulær dislokasjon er en relativt sjelden skade i klinisk praksis. Etter skaden er det distale fragmentet av krageben relativt mobil, og den tilhørende akromioklavikulære dislokasjonen viser kanskje ikke åpenbar forskyvning, noe som gjør det mottagelig for feildiagnose.

For denne typen skader er det vanligvis flere kirurgiske tilnærminger, inkludert en lang krokplate, en kombinasjon av en kragebenplate og en krokplate, og en klyngeplate kombinert med skruefiksering til korakoidprosessen. Imidlertid har krokplater en tendens til å være relativt kort i total lengde, noe som kan føre til utilstrekkelig fiksering i den proksimale enden. Kombinasjonen av en klyngeplate og en krokplate kan føre til stresskonsentrasjon i krysset, noe som øker risikoen for brytning.

Fraktur av venstre krageben kombinert med ipsilateral akromioklavikulær dislokasjon, stabilisert ved bruk av en kombinasjon av en krokplate og en klyngeplate.

Som svar på dette har noen lærde foreslått en metode for å bruke en kombinasjon av en krageben og ankerskruer for fiksering. Et eksempel er illustrert i følgende bilde, som skildrer en pasient med en midtaksel -kragebrudd kombinert med ipsilateral type IV Acromioclavicular ledd dislokasjon:

For det første brukes en klavikulær anatomisk plate for å fikse kragebrudd. Etter å ha redusert den dislokerte akromioklavikulære leddet, settes to metallankerskruer inn i korakoidprosessen. Suturene festet til ankerskruene blir deretter gjenget gjennom skruehullene på klyngen, og knutene er bundet for å feste dem foran og bak krageben. Til slutt blir de akromioklavikulære og korakoklavikulære leddbåndene direkte suturert ved hjelp av suturene.

Isolerte klyngebrudd eller isolerte akromioklavikulære dislokasjoner er svært vanlige skader i klinisk praksis. Kragebenbrudd utgjør 2,6% -4% av alle brudd, mens akromioklavikulære dislokasjoner utgjør 12% -35% av skulderskader. Kombinasjonen av begge skader er imidlertid relativt sjelden. Det meste av den eksisterende litteraturen består av saksrapporter. Bruken av tightrope -systemet i forbindelse med en clavicle Plate -fiksering kan være en ny tilnærming, men plasseringen av clavicle -platen kan potensielt forstyrre plasseringen av tightrope -transplantatet, og utgjøre en utfordring som må adresseres.

I tilfeller der de kombinerte skadene ikke kan vurderes preoperativt, anbefales det dessuten å rutinemessig vurdere stabiliteten til det akromioklavikulære leddet under evalueringen av clavicle -brudd. Denne tilnærmingen hjelper til med å forhindre utsikt over samtidig dislokasjonsskader.