Kragebeinsbrudd kombinert med ipsilateral akromioklavikulær dislokasjon er en relativt sjelden skade i klinisk praksis. Etter skaden er det distale fragmentet av kragebein relativt mobilt, og den tilhørende akromioklavikulære dislokasjonen viser kanskje ikke tydelig forskyvning, noe som gjør den utsatt for feildiagnose.
For denne typen skade finnes det vanligvis flere kirurgiske tilnærminger, inkludert en lang krokplate, en kombinasjon av en kragebensplate og en krokplate, og en kragebensplate kombinert med skruefiksering til processus coracoideus. Krokplater har imidlertid en tendens til å være relativt korte i total lengde, noe som kan føre til utilstrekkelig fiksering i den proksimale enden. Kombinasjonen av en kragebensplate og en krokplate kan resultere i stresskonsentrasjon ved overgangen, noe som øker risikoen for refraksjon.
Brudd i venstre krageben kombinert med ipsilateral akromioklavikulær dislokasjon, stabilisert ved hjelp av en kombinasjon av en krokplate og en kragebensplate.
Som svar på dette har noen forskere foreslått en metode for å bruke en kombinasjon av en kragebensplate og ankerskruer for fiksering. Et eksempel er illustrert i følgende bilde, som viser en pasient med en kragebensfraktur i midtskaftet kombinert med ipsilateral type IV akromioclavikulærleddluxasjon:
Først brukes en clavikulær anatomisk plate for å fikse kragebensbruddet. Etter å ha redusert det dislokerte akromioklavikulære leddet, settes to metallskruer inn i korakoidea-processen. Suturene festet til skruene tres deretter gjennom skruehullene på kragebensplaten, og knuter knytes for å feste dem foran og bak kragebenet. Til slutt sys akromioklavikulære og korakoklavikulære ligamentene direkte sammen med suturene.
Isolerte kragebensfrakturer eller isolerte akromioklavikulære dislokasjoner er svært vanlige skader i klinisk praksis. Kragebensfrakturer står for 2,6–4 % av alle frakturer, mens akromioklavikulære dislokasjoner utgjør 12–35 % av skulderbladskader. Kombinasjonen av begge skadene er imidlertid relativt sjelden. Det meste av eksisterende litteratur består av kasusrapporter. Bruk av TightRope-systemet i forbindelse med en kragebensplatefiksering kan være en ny tilnærming, men plasseringen av kragebensplaten kan potensielt forstyrre plasseringen av TightRope-transplantatet, noe som utgjør en utfordring som må tas tak i.
Videre, i tilfeller der de kombinerte skadene ikke kan vurderes preoperativt, anbefales det rutinemessig å vurdere stabiliteten til akromioclavicularleddet under evalueringen av kragebensfrakturer. Denne tilnærmingen bidrar til å forhindre at samtidige luksasjonsskader overses.
Publisert: 17. august 2023
