Fremre skruefiksering av odontoidprosessen bevarer rotasjonsfunksjonen til C1-2 og har i litteraturen blitt rapportert å ha en fusjonsrate på 88 % til 100 %.
I 2014 publiserte Markus R et al. en veiledning om den kirurgiske teknikken for fremre skruefiksering for odontoide frakturer i The Journal of Bone & Joint Surgery (Am). Artikkelen beskriver i detalj hovedpunktene i den kirurgiske teknikken, postoperativ oppfølging, indikasjoner og forholdsregler i seks trinn.
Artikkelen understreker at kun type II-frakturer er egnet for direkte anterior skruefiksering, og at fiksering med enkelt hulskrue er å foretrekke.
Trinn 1: Intraoperativ posisjonering av pasienten
1. Optimale anteroposteriore og laterale røntgenbilder må tas til operatørens referanse.
2. Pasienten må holdes i åpen munn-stilling under operasjonen.
3. Frakturen bør reposisjoneres så mye som mulig før operasjonsstart.
4. Cervikalcolumna bør hyperekstenderes så mye som mulig for å oppnå optimal eksponering av bunnen av den odontoideus.
5. Hvis hyperekstensjon av cervikalcolumna ikke er mulig – f.eks. ved hyperekstensjonsfrakturer med posterior forskyvning av den cephalade enden av processen odontoid – kan det vurderes å translere pasientens hode i motsatt retning i forhold til torsoen.
6. immobiliser pasientens hode i en så stabil posisjon som mulig. Forfatterne bruker Mayfield-hoderammen (vist i figur 1 og 2).
Trinn 2: Kirurgisk tilnærming
En standard kirurgisk metode brukes for å eksponere det fremre trakeallaget uten å skade viktige anatomiske strukturer.
Trinn 3: Skru innføringspunktet
Det optimale inngangspunktet er plassert ved den fremre, nedre kanten av basen til C2-virvellegemet. Derfor må den fremre kanten av C2-C3-skiven eksponeres. (som vist i figur 3 og 4 nedenfor) Figur 3
Den svarte pilen i figur 4 viser at den fremre C2-ryggraden observeres nøye under preoperativ avlesning av den aksiale CT-filmen, og at den må brukes som et anatomisk landemerke for å bestemme nåleinnsettingspunktet under operasjonen.
2. Bekreft innføringspunktet under anteroposterior og lateral fluoroskopisk visning av nakkesøylen. 3.
3. Skyv nålen mellom den fremre øvre kanten av C3 øvre endeplate og C2 inngangspunktet for å finne det optimale skruinngangspunktet.
Trinn 4: Skrueplassering
1. En GROB-nål med 1,8 mm diameter settes først inn som en veiledning, med nålen orientert litt bak spissen av notokorden. Deretter settes en hulskrue med 3,5 mm eller 4 mm diameter inn. Nålen skal alltid føres sakte fremover i hodet under anteroposterior og lateral fluoroskopisk overvåking.
2. Plasser det hule boret i retning av føringspinnen under fluoroskopisk overvåking og før det sakte fremover til det trenger inn i bruddet. Det hule boret skal ikke trenge inn i cortex på den kefaliske siden av notokorden, slik at føringspinnen ikke kommer ut med det hule boret.
3. Mål lengden på den nødvendige hulskruen og bekreft den med den preoperative CT-målingen for å unngå feil. Merk at hulskruen må penetrere det kortikale beinet ved spissen av den odontoideus-prosessen (for å lette neste trinn med kompresjon av frakturenden).
I de fleste av forfatternes tilfeller ble det brukt en enkelt hul skrue til fiksering, som vist i figur 5, som er sentralt plassert ved bunnen av prosessen odontoid vendt mot kranialbenet, med spissen av skruen så vidt penetrerende det bakre kortikale beinet ved spissen av prosessen odontoid. Hvorfor anbefales en enkelt skrue? Forfatterne konkluderte med at det ville være vanskelig å finne et passende inngangspunkt ved bunnen av prosessen odontoid hvis to separate skruer skulle plasseres 5 mm fra midtlinjen til C2.
Figur 5 viser en hul skrue sentralt plassert ved bunnen av prosessen odontoid vendt mot kraniet, med spissen av skruen så vidt penetrerer beinbarken rett bak spissen av prosessen odontoid.
Men bortsett fra sikkerhetsfaktoren, øker to skruer den postoperative stabiliteten?
En biomekanisk studie publisert i 2012 i tidsskriftet Clinical Orthopaedics and Related Research av Gang Feng et al. fra Royal College of Surgeons i Storbritannia viste at én skrue og to skruer gir samme nivå av stabilisering ved fiksering av odontoide frakturer. Derfor er én enkelt skrue tilstrekkelig.
4. Når bruddets og styrepinnenes plassering er bekreftet, plasseres de passende hule skruene. Skruenes og pinnenes plassering bør observeres under fluoroskopi.
5. Det må utvises forsiktighet for å sikre at skruanordningen ikke berører det omkringliggende bløtvev når noen av operasjonene ovenfor utføres. 6. Stram skruene for å legge trykk på bruddområdet.
Trinn 5: Sårlukking
1. Skyll det kirurgiske området etter at skruen er satt inn.
2. Grundig hemostase er viktig for å redusere postoperative komplikasjoner som hematomkompresjon av luftrøret.
3. Den innsnittede cervikale latissimus dorsi-muskelen må lukkes i nøyaktig justering, ellers vil estetikken til det postoperative arret bli kompromittert.
4. Fullstendig lukking av de dype lagene er ikke nødvendig.
5. Sårdrenasje er ikke et obligatorisk alternativ (forfattere plasserer vanligvis ikke postoperative dren).
6. Intradermale suturer anbefales for å minimere påvirkningen på pasientens utseende.
Trinn 6: Oppfølging
1. Pasienter bør fortsette å bruke en stiv nakkestøtte i 6 uker postoperativt, med mindre sykepleien krever det, og bør evalueres med periodisk postoperativ bildediagnostikk.
2. Standard anteroposterior og laterale røntgenbilder av nakkesøylen bør gjennomgås 2, 6 og 12 uker, samt 6 og 12 måneder etter operasjonen. CT-skanning ble utført 12 uker etter operasjonen.
Publisert: 07. des. 2023
