46 % av rotasjonsankelfrakturer er ledsaget av posterior malleolarfrakturer. Den posterolaterale tilnærmingen for direkte visualisering og fiksering av den posteriore malleolen er en vanlig kirurgisk teknikk som gir bedre biomekaniske fordeler sammenlignet med lukket reduksjon og anteroposterior skruefiksering. For større posteriore malleolarfrakturfragmenter eller posteriore malleolarfrakturer som involverer den posteriore colliculus av den mediale malleolen, gir imidlertid den posteromediale tilnærmingen et bedre kirurgisk overblikk.
For å sammenligne eksponeringsområdet til den bakre malleolen, spenningen på den nevrovaskulære bunten og avstanden mellom snittet og den nevrovaskulære bunten på tvers av tre forskjellige posteromediale tilnærminger, utførte forskere en kadaverstudie. Resultatene ble nylig publisert i FAS-tidsskriftet. Funnene er oppsummert som følger:
For tiden finnes det tre hovedmetoder for å eksponere den bakre malleolen ved å bruke den posteriomediale metoden:
1. Medial posteromedial tilnærming (mePM): Denne tilnærmingen går inn mellom den bakre kanten av den mediale malleolus og den bakre tibialis-senen (figur 1 viser den bakre tibialis-senen).
2. Modifisert posteromedial tilnærming (moPM): Denne tilnærmingen går inn mellom tibialis posterior-senen og flexor digitorum longus-senen (figur 1 viser tibialis posterior-senen, og figur 2 viser flexor digitorum longus-senen).
3. Posteromedial tilnærming (PM): Denne tilnærmingen går inn mellom den mediale kanten av akillessenen og flexor hallucis longus-senen (figur 3 viser akillessenen, og figur 4 viser flexor hallucis longus-senen).
Når det gjelder spenningen på den nevrovaskulære bunten, har PM-tilnærmingen en lavere spenning på 6,18 N sammenlignet med mePM- og moPM-tilnærmingene, noe som indikerer en lavere sannsynlighet for intraoperativ trekskade på den nevrovaskulære bunten.
Når det gjelder eksponeringsområdet for den bakre malleolen, tilbyr PM-tilnærmingen også en større eksponering, noe som gir 71 % synlighet av den bakre malleolen. Til sammenligning tillater mePM- og moPM-tilnærmingene henholdsvis 48,5 % og 57 % eksponering av den bakre malleolen.
● Diagrammet illustrerer eksponeringsområdet for den bakre malleolen for de tre tilnærmingene. AB representerer det totale området for den bakre malleolen, CD representerer det eksponerte området, og CD/AB er eksponeringsforholdet. Fra topp til bunn vises eksponeringsområdene for mePM, moPM og PM. Det er tydelig at PM-tilnærmingen har det største eksponeringsområdet.
Når det gjelder avstanden mellom snittet og den nevrovaskulære bunten, har PM-tilnærmingen også den største avstanden, og måler 25,5 mm. Dette er større enn mePMs 17,25 mm og moPMs 7,5 mm. Dette indikerer at PM-tilnærmingen har lavest sannsynlighet for nevrovaskulær buntskade under operasjonen.
● Diagrammet viser avstandene mellom snittet og den nevrovaskulære bunten for de tre tilnærmingene. Fra venstre til høyre er avstandene for mePM-, moPM- og PM-tilnærmingene avbildet. Det er tydelig at PM-tilnærmingen har størst avstand fra den nevrovaskulære bunten.
Publiseringstid: 31. mai 2024
