46% av rotasjonsankelfrakturer er ledsaget av bakre malleolære brudd. Den posterolaterale tilnærmingen for direkte visualisering og fiksering av den bakre malleolus er en ofte brukt kirurgisk teknikk, og tilbyr bedre biomekaniske fordeler sammenlignet med lukket reduksjon og anteroposterior skruefiksering. For større bakre malleolære bruddfragmenter eller bakre malleolære brudd som involverer den bakre kolliculus av den mediale malleolus, gir den posteromediale tilnærmingen imidlertid en bedre kirurgisk utsikt.
For å sammenligne eksponeringsområdet for den bakre malleolus, spenningen på den neurovaskulære bunten, og avstanden mellom snittet og den neurovaskulære bunten over tre forskjellige posteromediale tilnærminger, gjennomførte forskere en kadaverisk studie. Resultatene ble nylig publisert i FAS Journal. Funnene er oppsummert som følger:
For øyeblikket er det tre viktigste posteromediale tilnærminger for å avsløre den bakre malleolus:
1. Medial posteromedial tilnærming (MEPM): Denne tilnærmingen kommer inn mellom den bakre kanten av den mediale malleolus og tibialis bakre senen (figur 1 viser tibialis bakre sen).
2. Modifisert posteromedial tilnærming (MOPM): Denne tilnærmingen kommer inn mellom tibialis -bakre senen og flexor digitorum longus sene (figur 1 viser tibialis bakre sen, og figur 2 viser flexor digitorum longus sene).
3. Posteromedial tilnærming (PM): Denne tilnærmingen kommer inn mellom den mediale kanten av Achilles -senen og Flexor Hallucis Longus -senen (figur 3 viser Achilles -senen, og figur 4 viser flexor hallucis longus sene).
Når det gjelder spenningen på den neurovaskulære bunten, har PM -tilnærmingen en lavere spenning ved 6.18N sammenlignet med MEPM- og MOPM -tilnærmingene, noe som indikerer en lavere sannsynlighet for intraoperativ trekkskade på den neurovaskulære bunten.
Når det gjelder eksponeringsområdet for den bakre malleolus, gir PM -tilnærmingen også en større eksponering, noe som gir 71% synlighet av den bakre malleolus. Til sammenligning tillater MOPM- og MOPM -tilnærmingene for henholdsvis 48,5% og 57% eksponering av den bakre malleolus.
● Diagrammet illustrerer eksponeringsområdet for den bakre malleolus for de tre tilnærmingene. AB representerer det totale området for den bakre malleolus, CD representerer det eksponerte området, og CD/AB er eksponeringsforholdet. Fra topp til bunn vises eksponeringen for MEPM, MOPM og PM. Det er tydelig at PM -tilnærmingen har det største eksponeringsområdet.
Når det gjelder avstanden mellom snittet og den neurovaskulære bunten, har PM -tilnærmingen også den største avstanden, og måler 25,5 mm. Dette er større enn MEPMs 17,25 mm og MOPMs 7,5 mm. Dette indikerer at PM -tilnærmingen har den laveste sannsynligheten for neurovaskulær buntskade under operasjonen.
● Diagrammet viser avstandene mellom snittet og den neurovaskulære bunten for de tre tilnærmingene. Fra venstre mot høyre er avstandene for MOPM-, MOPM- og PM -tilnærmingene avbildet. Det er tydelig at PM -tilnærmingen har størst avstand fra den neurovaskulære bunten.
Post Time: Mai-31-2024
