Kirurgisk pasient- og stedsfeil er alvorlige og forebygges. I følge den felles kommisjonen for akkreditering av helseorganisasjoner, kan slike feil gjøres i opptil 41% av ortopediske/pediatriske operasjoner. For ryggkirurgi oppstår en kirurgisk stedfeil når et vertebralt segment eller lateralisering er feil. I tillegg til å unnlate å adressere pasientens symptomer og patologi, kan segmentfeil føre til nye medisinske problemer som akselerert skivegenerasjon eller ryggmargs ustabilitet i ellers asymptomatiske eller normale segmenter.
Det er også juridiske spørsmål forbundet med segmentfeil i ryggradskirurgi, og offentligheten, offentlige etater, sykehus og samfunnsamfunn har null toleranse for slike feil. Mange ryggmargsoperasjoner, som discektomi, fusjon, laminektomi dekompresjon og kyfoplastikk, utføres ved bruk av en bakre tilnærming, og riktig posisjonering er viktig. Til tross for gjeldende avbildningsteknologi forekommer det fortsatt segmentfeil, med forekomst fra 0,032% til 15% rapportert i litteraturen. Det er ingen konklusjon om hvilken lokaliseringsmetode som er mest nøyaktig.
Forskere fra Department of Orthopedic Surgery ved Mount Sinai School of Medicine, USA, gjennomførte en online spørreskjemastudie som antydet at de aller fleste ryggradskirurger bare bruker noen få lokaliseringsmetoder, og at avklaring av de vanlige årsakene til feil kan være effektiv for å redusere kirurgisk segmentfeil, i en artikkel publisert mai 2014 i spinalen J. Studien studien studien studien på studien studien på studien studien på studien studien til studiet ved å bruke en artikkel som ble publisert. Studien ble utført ved hjelp av en e -post lenke til et spørreskjema sendt til medlemmer av North American Spine Society (inkludert ortopediske kirurger og nevrokirurger). Spørreskjemaet ble sendt bare en gang, som anbefalt av North American Spine Society. Totalt 2338 leger mottok det, 532 åpnet lenken, og 173 (7,4% svarprosent) fullførte spørreskjemaet. Syttito prosent av kompletterne var ortopediske kirurger, 28% var nevrokirurger og 73% var ryggleger i trening.
Spørreskjemaet besto av totalt 8 spørsmål (fig. 1) som dekker de mest brukte metodene for lokalisering (både anatomiske landemerker og avbildningslokalisering), forekomsten av kirurgiske segmentfeil og assosiasjonen mellom metodene for lokalisering og segmentfeil. Spørreskjemaet ble ikke pilot testet eller validert. Spørreskjemaet gir mulighet for flere svarvalg.
Figur 1 Åtte spørsmål fra spørreskjemaet. Resultatene viste at intraoperativ fluoroskopi var den mest brukte metoden for lokalisering for bakre thorax- og korsryggkirurgi (henholdsvis 89% og 86%), fulgt av røntgenbilder (henholdsvis 54% og 58%). 76 Leger valgte å bruke en kombinasjon av begge metodene for lokalisering. De spinøse prosessene og tilsvarende pedikler var de mest brukte anatomiske landemerkene for thorax- og lumbale ryggkirurgi (67% og 59%), etterfulgt av spinøse prosesser (49% og 52%) (fig. 2). 68% av legene innrømmet at de hadde gjort segmentale lokaliseringsfeil i sin praksis, hvorav noen ble korrigert intraoperativt (fig. 3).
Fig. 2 Imaging og anatomiske landemerke lokaliseringsmetoder som brukes.
Fig. 3 lege og intraoperativ korreksjon av kirurgiske segmentfeil.
For lokaliseringsfeil brukte 56% av disse legene preoperative røntgenbilder og 44% brukte intraoperativ fluoroskopi. De vanlige årsakene til preoperative posisjoneringsfeil var unnlatelse av å visualisere et kjent referansepunkt (f.eks. Sakral ryggraden ble ikke inkludert i MRI), anatomiske variasjoner (lumbale fortrengte ryggvirvler eller 13-root ribbeina) og segmentkanaliteter på grunn av pasientens fysiske tilstand (suboptimal røntgenskjerm). Vanlige årsaker til intraoperative posisjoneringsfeil inkluderer utilstrekkelig kommunikasjon med fluoroskopisten, svikt i reposisjonering etter posisjonering (bevegelse av posisjoneringsnålen etter fluoroskopi), og feil referansepunkter under posisjonering (lumbar 3/4 fra ribbeina ned) (figur 4).
Fig. 4 Årsaker til preoperative og intraoperative lokaliseringsfeil.
Resultatene ovenfor viser at selv om det er mange metoder for lokalisering, bruker de aller fleste kirurger bare noen få av dem. Selv om kirurgiske segmentfeil er sjeldne, er de ideelt sett fraværende. Det er ingen standard måte å eliminere disse feilene på; Å ta seg tid til å utføre posisjonering og identifisere de vanlige årsakene til posisjoneringsfeil kan imidlertid bidra til å redusere forekomsten av kirurgiske segmentfeil i thoracolumbar ryggraden.
Post Time: Jul-24-2024
