Feil ved operasjonsstedet og hos pasientene er alvorlige og kan forebygges. Ifølge Joint Commission on Accreditation of Healthcare Organizations kan slike feil forekomme i opptil 41 % av ortopediske/pediatriske operasjoner. Ved ryggkirurgi oppstår en feil ved operasjonsstedet når et virvelsegment eller en lateralisering er feil. I tillegg til å ikke håndtere pasientens symptomer og patologi, kan segmentfeil føre til nye medisinske problemer som akselerert skivedegenerasjon eller spinal ustabilitet i ellers asymptomatiske eller normale segmenter.
Det er også juridiske problemer knyttet til segmentfeil i ryggkirurgi, og offentligheten, offentlige etater, sykehus og kirurgforeninger har nulltoleranse for slike feil. Mange ryggkirurgiske inngrep, som diskektomi, fusjon, laminektomi-dekompresjon og kyfoplastikk, utføres med en posterior tilnærming, og riktig posisjonering er viktig. Til tross for dagens bildeteknologi forekommer fortsatt segmentfeil, med insidensrater fra 0,032 % til 15 % rapportert i litteraturen. Det finnes ingen konklusjon om hvilken lokaliseringsmetode som er mest nøyaktig.
Forskere fra Institutt for ortopedisk kirurgi ved Mount Sinai School of Medicine i USA gjennomførte en nettbasert spørreskjemastudie som tydet på at de aller fleste ryggkirurger bare bruker noen få lokaliseringsmetoder, og at avklaring av vanlige årsaker til feil kan være effektivt for å redusere kirurgiske segmentfeil, i en artikkel publisert i mai 2014 i Spine J. Studien ble utført ved hjelp av et spørreskjema tilsendt via e-post. Studien ble utført ved hjelp av en e-postlenke til et spørreskjema sendt til medlemmer av North American Spine Society (inkludert ortopediske kirurger og nevrokirurger). Spørreskjemaet ble sendt bare én gang, som anbefalt av North American Spine Society. Totalt 2338 leger mottok det, 532 åpnet lenken, og 173 (7,4 % svarprosent) fullførte spørreskjemaet. Syttito prosent av de som fullførte var ortopediske kirurger, 28 % var nevrokirurger og 73 % var ryggleger under utdanning.
Spørreskjemaet besto av totalt åtte spørsmål (fig. 1) som dekket de mest brukte lokaliseringsmetodene (både anatomiske landemerker og avbildningslokalisering), forekomsten av kirurgiske segmentfeil og sammenhengen mellom lokaliseringsmetoder og segmentfeil. Spørreskjemaet ble ikke pilottestet eller validert. Spørreskjemaet tillater flere svaralternativer.
Figur 1 Åtte spørsmål fra spørreskjemaet. Resultatene viste at intraoperativ fluoroskopi var den mest brukte lokaliseringsmetoden for bakre thorax- og korsryggkirurgi (henholdsvis 89 % og 86 %), etterfulgt av røntgenbilder (henholdsvis 54 % og 58 %). 76 leger valgte å bruke en kombinasjon av begge metodene for lokalisering. Tornutløperne og tilhørende pedikler var de mest brukte anatomiske landemerkene for thorax- og korsryggkirurgi (67 % og 59 %), etterfulgt av tornutløperne (49 % og 52 %) (fig. 2). 68 % av legene innrømmet at de hadde gjort segmentale lokaliseringsfeil i sin praksis, hvorav noen ble korrigert intraoperativt (fig. 3).
Fig. 2. Avbildningsmetoder og metoder for lokalisering av anatomiske landemerker som ble brukt.
Fig. 3 Lege- og intraoperativ korrigering av kirurgiske segmentfeil.
For lokaliseringsfeil brukte 56 % av disse legene preoperative røntgenbilder og 44 % brukte intraoperativ fluoroskopi. De vanlige årsakene til preoperative posisjoneringsfeil var manglende visualisering av et kjent referansepunkt (f.eks. at korsryggen ikke var inkludert i MR-undersøkelsen), anatomiske variasjoner (korsvirvler forskjøvet i korsryggen eller 13-rotsribbein) og segmentale tvetydigheter på grunn av pasientens fysiske tilstand (suboptimal røntgenvisning). Vanlige årsaker til intraoperative posisjoneringsfeil inkluderer utilstrekkelig kommunikasjon med fluoroskopisten, manglende reposisjonering etter posisjonering (bevegelse av posisjoneringsnålen etter fluoroskopi) og feil referansepunkter under posisjonering (korsryggen 3/4 fra ribbeina og ned) (figur 4).
Fig. 4 Årsaker til preoperative og intraoperative lokaliseringsfeil.
Resultatene ovenfor viser at selv om det finnes mange lokaliseringsmetoder, bruker de aller fleste kirurger bare noen få av dem. Selv om kirurgiske segmentfeil er sjeldne, er de ideelt sett fraværende. Det finnes ingen standard måte å eliminere disse feilene på. Å ta seg tid til å utføre posisjonering og identifisere de vanlige årsakene til posisjoneringsfeil kan imidlertid bidra til å redusere forekomsten av kirurgiske segmentfeil i thorax-lumbalryggen.
Publisert: 24. juli 2024
