Kirurgiske pasient- og stedsfeil er alvorlige og kan forebygges. I følge Joint Commission on Accreditation of Healthcare Organizations kan slike feil gjøres i opptil 41 % av ortopediske/pediatriske operasjoner. For ryggradskirurgi oppstår en feil på operasjonsstedet når et vertebralt segment eller lateralisering er feil. I tillegg til å unnlate å adressere pasientens symptomer og patologi, kan segmentfeil føre til nye medisinske problemer som akselerert skivedegenerasjon eller spinal ustabilitet i ellers asymptomatiske eller normale segmenter.
Det er også juridiske problemer knyttet til segmentelle feil ved ryggradskirurgi, og offentligheten, offentlige etater, sykehus og kirurger har nulltoleranse for slike feil. Mange ryggmargsoperasjoner, som diskektomi, fusjon, laminektomidekompresjon og kyfoplastikk, utføres ved hjelp av en bakre tilnærming, og riktig posisjonering er viktig. Til tross for dagens bildeteknologi, forekommer segmentfeil fortsatt, med insidensrater som varierer fra 0,032 % til 15 % rapportert i litteraturen. Det er ingen konklusjon om hvilken lokaliseringsmetode som er mest nøyaktig.
Forskere fra avdelingen for ortopedisk kirurgi ved Mount Sinai School of Medicine, USA, gjennomførte en spørreskjemastudie på nett som antydet at de aller fleste ryggradskirurger bare bruker noen få metoder for lokalisering, og at avklaring av de vanlige årsakene til feil kan være effektiv i redusere kirurgiske segmentelle feil, i en artikkel publisert mai 2014 i Spine J. Studien ble utført ved hjelp av et e-postet spørreskjema. Studien ble utført ved å bruke en e-postlenke til et spørreskjema sendt til medlemmer av North American Spine Society (inkludert ortopediske kirurger og nevrokirurger). Spørreskjemaet ble sendt bare én gang, som anbefalt av North American Spine Society. Totalt 2338 leger mottok det, 532 åpnet lenken, og 173 (7,4 % svarprosent) fullførte spørreskjemaet. 72 prosent av de som fullførte var ortopediske kirurger, 28 % var nevrokirurger og 73 % var ryggradsleger under opplæring.
Spørreskjemaet besto av totalt 8 spørsmål (fig. 1) som dekket de mest brukte metodene for lokalisering (både anatomiske landemerker og bildelokalisering), forekomsten av kirurgiske segmentfeil og sammenhengen mellom lokaliseringsmetoder og segmentelle feil. Spørreskjemaet ble ikke pilottestet eller validert. Spørreskjemaet gir mulighet for flere svarvalg.
Figur 1 Åtte spørsmål fra spørreskjemaet. Resultatene viste at intraoperativ fluoroskopi var den mest brukte metoden for lokalisering for bakre thorax- og lumbale ryggradskirurgi (henholdsvis 89 % og 86 %), etterfulgt av røntgenbilder (henholdsvis 54 % og 58 %). 76 leger valgte å bruke en kombinasjon av begge metodene for lokalisering. Rygggradsprosessene og tilsvarende pedikler var de mest brukte anatomiske landemerkene for thorax- og korsryggskirurgi (67 % og 59 %), etterfulgt av ryggradsprosessene (49 % og 52 %) (fig. 2). 68 % av legene innrømmet at de hadde gjort segmentelle lokaliseringsfeil i sin praksis, hvorav noen ble korrigert intraoperativt (fig. 3).
Fig. 2 Imaging og anatomiske landemerke lokaliseringsmetoder brukt.
Fig. 3 Lege og intraoperativ korrigering av kirurgiske segmentfeil.
For lokaliseringsfeil brukte 56 % av disse legene preoperative røntgenbilder og 44 % brukte intraoperativ fluoroskopi. De vanlige årsakene til preoperative posisjoneringsfeil var unnlatelse av å visualisere et kjent referansepunkt (f.eks. var sakralryggraden ikke inkludert i MR), anatomiske variasjoner (lumbale forskjøvede ryggvirvler eller 13-rots ribben) og segmentelle uklarheter på grunn av pasientens fysiske tilstand (suboptimal røntgenvisning). Vanlige årsaker til intraoperative posisjoneringsfeil inkluderer utilstrekkelig kommunikasjon med fluoroskopisten, svikt i reposisjonering etter posisjonering (bevegelse av posisjoneringsnålen etter fluoroskopi), og feil referansepunkter under posisjonering (lumbal 3/4 fra ribbeina og ned) (Figur 4).
Fig. 4 Årsaker til preoperative og intraoperative lokaliseringsfeil.
Resultatene ovenfor viser at selv om det er mange metoder for lokalisering, bruker de aller fleste kirurger bare noen få av dem. Selv om kirurgiske segmentfeil er sjeldne, er de ideelt sett fraværende. Det er ingen standard måte å eliminere disse feilene på; Hvis du tar deg tid til å utføre posisjonering og identifisere de vanlige årsakene til posisjoneringsfeil, kan det imidlertid bidra til å redusere forekomsten av kirurgiske segmentfeil i thoracolumbar ryggraden.
Innleggstid: 24. juli 2024
