I. Hva er de forskjellige typene ekstern fiksering?
Ekstern fiksering er et instrument festet til bein i arm, ben eller fot med gjengede pinner og tråder. Disse gjengede pinnene og trådene går gjennom hud og muskler og settes inn i beinet. De fleste enhetene er plassert utenfor kroppen, så det kalles ekstern fiksering. Det inkluderer vanligvis følgende typer:
1. Ensidig, ikke-avtakbart eksternt fikseringssystem.
2. Modulært fikseringssystem.
3. Ringfestesystem.
Begge typene eksterne fiksatorer kan hengsles for å tillate at albue-, hofte-, kne- eller ankelleddet kan bevege seg under behandlingen.
• Unilaterale, ikke-avtakbare eksterne fikseringssystem har en rett stang som plasseres på den ene siden av armen, beinet eller foten. Den er koblet til beinet med skruer som ofte er belagt med hydroksyapatitt for å forbedre skruenes «feste» i beinet og forhindre at de løsner. Pasienten (eller et familiemedlem) kan trenge å justere enheten flere ganger om dagen ved å vri på knotter.
• Modulært fikseringssystem består av en rekke komponenter, inkludert nåle-stang-koblingsklemmer, stang-stang-koblingsklemmer, karbonfiberforbindelsesstenger, bentraktionsnåler, ring-stang-koblinger, ringer, justerbare forbindelsesstenger, nål-ring-koblinger, stålnåler, osv. Disse komponentene kan fleksibelt kombineres i henhold til pasientens spesifikke forhold for å danne forskjellige fikseringskonfigurasjoner.
• Ringfikseringssystem kan helt eller delvis omslutte armen, benet eller foten som behandles. Disse fiksatorene består av to eller flere sirkulære ringer som er forbundet med stivere, tråder eller pinner.
Hvaer de tre stadiene i behandling av brudd?
De tre stadiene i bruddbehandling – førstehjelp, reduksjon og fiksering, og restitusjon – er sammenkoblet og uunnværlige. Førstehjelp skaper forutsetninger for neste behandling, reduksjon og fiksering er nøkkelen til behandling, og restitusjon er viktig for å gjenopprette funksjon. Gjennom hele behandlingsprosessen må leger, sykepleiere, rehabiliteringsterapeuter og pasienter samarbeide tett for å fremme bruddtilheling og funksjonell restitusjon.
Fikseringsmetodene inkluderer intern fiksering, ekstern fiksering og gipsfiksering.
1. Intern fiksering bruker plater, skruer, intramedullære spiker og andre instrumenter for å fikse frakturendene internt. Intern fiksering er egnet for pasienter som trenger tidlig vektbæring eller høy frakturstabilitet.
2. Ekstern fiksering krever en ekstern fiksator for å fiksere bruddendene eksternt. Ekstern fiksering brukes ved åpne brudd, brudd med alvorlig bløtvevsskade, eller tilfeller der bløtvev må beskyttes.
3. Gipsavstøpning immobiliserer den skadde delen med gips. Avstøpning er egnet for enkle brudd eller som et midlertidig fikseringstiltak.
- Hva er den fulle formen av LRS?
LRS er en forkortelse for Limb Reconstruction System, som er en avansert ortopedisk ekstern fiksator. LRS er tilgjengelig for behandling av komplekse brudd, beindefekter, avvik i benlengde, infeksjoner, medfødte eller ervervede misdannelser.
LRS fikserer på riktig sted ved å installere en ekstern fiksator utenfor kroppen og bruke stålpinner eller skruer til å gå gjennom beinet. Disse pinnene eller skruene er koblet til den eksterne fiksatoren og danner en stabil støttestruktur for å sikre at beinet forblir stabilt under helbredelses- eller forlengelsesprosessen.
Trekk:
Dynamisk justering:
• En viktig funksjon ved LRS-systemet er dets evne til dynamisk justering. Leger kan endre konfigurasjonen av fiksatoren når som helst basert på pasientens rekonvalesens.
• Denne fleksibiliteten gjør at LRS kan tilpasse seg ulike behandlingskrav og sikrer behandlingens effektivitet.
Rehabiliteringsstøtte:
• Mens LRS-systemet stabiliserer knoklene, lar det pasientene delta i tidlige mobiliserings- og rehabiliteringsøvelser.
• Dette bidrar til å redusere muskelatrofi og leddstivhet, og fremmer gjenoppretting av lemfunksjon.
Publiseringstid: 20. mai 2025
