By CAHMedisinsk | Sichuan, Kina
For kjøpere som ønsker lave MOQ-er og høyt produktutvalg, tilbyr Multispecialty Suppliers tilpasning med lav MOQ, komplette logistikkløsninger og anskaffelse av flere kategorier, støttet av deres rike bransje- og serviceerfaring og sterke forståelse av nye produkttrender.
I. Hva er ekstern fiksering?
Vanlige eksterne fiksatorer inkluderer gipsskinner og små skinner. Kontinuerlig traksjon (som beinstraksjon og hudstraksjon) har også funksjonen å redusere, bremse og korrigere deformiteter, og er også en form for ekstern fiksering. I tillegg er ekstern pinningfiksering, som innebærer å stikke hull på beinendene med stålnåler og feste eksterne stenter, også en form for ekstern fiksering. Den brukes hovedsakelig ved alvorlige åpne brudd og alvorlige bløtvevskontusjoner, der ekstern fiksering ikke er mulig og kirurgisk intern fiksering er vanskelig.
En ekstern fiksator er en innretning som brukes til å fiksere det berørte lemmet eksternt. Den holder lemmet i ønsket terapeutisk posisjon for å legge til rette for reparasjon av brudd og annet bløtvev. Formålet med en ekstern fiksator er å opprettholde en viss posisjon for å legge til rette for reparasjon av brudd og annet bløtvev.
II. Hva er prosedyren for ekstern fiksering?
Ekstern fiksering er en ortopedisk prosedyre som brukes til å behandle beintilstander som brudd og dislokasjoner. Her er et kort sammendrag:
Bruddreduksjon:
Reduksjon innebærer traksjon og manuell rotasjon for å korrigere bekkenforskyvninger. Ved problemer med korsbenets illiakledd skyver kirurgen ilium mot foten og ryggraden. Bentraksjon gjøres ved å sette en nål inn i femurkondylen. I ikke-akutte tilfeller brukes først traksjon i underekstremitetene med 15–20 kg vekt. Etter reduksjon påføres en ekstern bekkenfiksator med 10 kg traksjon i 4–6 uker. Ved fremre ringfrakturer uten hemipelviksluksasjon er kun en ekstern fiksator nødvendig, ikke traksjon i underekstremitetene.
Nåling:
Identifiser benete landemerker som iliackammen og den fremre øvre iliacsøylen. Kirschner-tråder settes inn perkutant langs den laterale iliacveggen for å bestemme helningen til iliackammen. Fikseringsnåler plasseres mellom den indre og ytre iliacplaten. Tre 3 mm tråder settes inn i en parallell rad langs hver iliackammen. Et 5 mm snitt gjøres 2 cm posteriort for den fremre øvre iliacsøylen. Nåler settes inn midtveis langs iliackammen og inn i medullærhulen, vinklet 15°–20° i forhold til sagittalplanet, pekende medialt og nedover, og festes omtrent 5–6 cm dypt.
Publisert: 16. september 2025
